christmas hurry

Hva er det som egentlig skjer om dagen?
Bortsett fra at det er kaldt, det er 4 dager til jul, det snør, og alt stresset gjør så folk ikke har tid til hverandre. Er det ikke dét som er julen da? være med hverandre?

De siste dagene har vært lange og søvnløse. Jeg har ikke turt å tatt kontakt med legen min for å spørre om nye legemidler, alle disse spørsmålene jeg får da er så uutholdelige! Når mamma lurer på hvorfor jeg er så sliten og hvorfor jeg er så stille, svarer jeg bare; "syns du? åh... er nok bare pga. alt stresset på skolen i det siste." Egentlig er det det at jeg har ligget oppe hver natt, kanskje sovnet ett kvarter om gangen, og tenkt.
Tenkt på hverdagen min, hva får jeg ut av den? Tenkt på diagnosen jeg aldri får, hva er det? Tenkt på vennene mine, har de samme problemer som meg? Og tenkt på livet mitt, er det verdt det?

Nei. Selvmord er ikke et alternativ. Jeg tror på mirakler, jeg tror at en dag ordner alt seg. En dag sitter jeg kanskje i min egen villa og drikker vin med vennene mine, og har sendt bort mannen min og barna mine til svigerforeldrene en helg, for å ha en girlsweekend hos meg. Perfekt.

Med alt dette julestresset har jeg også gått ned 3 kilo på 3 uker igjen.  Tre kilo fra eller til gjør ikke så mye, men jeg har fremdeles ikke skjerpet meg og begynt å ta meg tid til å spise, selv om jeg vet at dette bare blir verre jo mer jeg utsetter det!

Klokken er 12:15, jeg skulket skolen idag.

You can't see a face through text

Hello, hello, is there anybody out there

Har hatt høstferie, noe som var utrolig godt selv om jeg ikke følte jeg fikk slappet nok av. Men det å bare gjøre mer som jeg vil, ha mamma ute av huset, og kunne sitte oppe hele natten hvis jeg vil og se på serier og snakke med folk er godt nok. Humøret ble bedre, jeg trenger bare å komme litt i rutine igjen så kanskje jeg får sovet godt igjen allerede denne uken!
De tre siste nettene har jeg bare sovet 7 timer til sammen, men bedre enn ingenting.


Men jeg har ikke så mye å klage på nå, så jeg sier bare so long:)

Mye som skal gjøres

De siste dagene har vært.... slappe.. Jeg tror at jeg har så mye å gjøre, og gjør alt verre enn det egentlig er. Jeg starter på det jeg får beskjed om, men så kommer den negative holdningen og forteller meg at; det her, det kalrer ikke du. Det her blir for mye. Du burde bruke tiden din på noe viktigere!
Jeg legger meg, jeg drar vekk, jeg utsetter alt! Det at jeg faktisk gjorde ferdig leksa igår er ett mirakel bare det. Men så satt jeg jo oppe til 3.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Er ikke i så veldig bra humør om dagen. Blant venner er det lett og smile og le, men da er jeg nesten en helt annen person!
Men jeg må få meg litt søvn. Viktige dager fremover.

stress

hi

Idag våknet jeg, hadde besøk av en venninne, og klarer ikke å få ut den boblen med tanker jeg vil snakke om ut av halsen. Da bestemte jeg meg for å være så teit at jeg skulle lage en blogg. Dere vet, ett sted der man legger ut masse for å få medlidenhet selv om det ikke finnes ett større dritt-samfunn som blogg?
Uansett... problemet mitt er det at jeg er hemmelig depressiv, og at jeg har lukket alle dører for følelser i det siste. De kommer ikke inn, og de kommer ikke ut.
Kommer til å dele litt av hvert her inne, anonymt, for jeg må bare få sagt noe. Selv om ingen leser det, føles det godt at jeg får publisert det.

Kommer til å legge ut både tekster og bilder, som viser og forteller hvordan jeg har det