Identitet

Alle har cravings etter å skaffe seg en identitet. Enten du vil være "hun med Jimmy Choos", eller "han som er fotballstjerne", gjør vi alle det samme; nemlig selger oss selv, gjør oss til noe vi ikke er, til vi til slutt får denne identiteten.
Identitet er noe jeg har slitt lenge med å finne ut, jeg vil egentlig ikke ha noen, men uten en identitet er jeg jo ingen. Det er som om jeg ikke eksisterer. Jeg er bare henne. Henne. Ikke HUN, men henne. Men hva skal jeg liksom gjøre for å få meg en identitet? Jeg har jo høyere sykefravær enn møkka-stine som bæsjet på seg og aldre kom tilbake (legg merke til at til og med hun har en identitet.), og jeg har ett humør som Thunder Coaster på Tusenfryd, jeg har jo ikke noe annlegg til å lage meg en bra identitet!

Mamma forteller meg: Vær deg selv.

...............................
"Jeg er meg selv din idiot" ........ men jeg vil være kjent for noe! Helst noe stort som kan gjøre meg økonomisk trygg, men jeg hadde klart meg med "hun er den eneste som har knust hjertet til den største playeren på skolen. Legende." Det hadde vært tøft, men det er ikke nok, ettersom jeg faktisk fikk han rundt fingeren en periode.
... der gjorde jeg det igjen. Prøver å tulle bort tema, late som dette er en tekst som ikke er så viktig, late som jeg ikke bryr meg.

Jeg vil være stolt av meg selv! Føle at jeg har opprettet noe, har gjort noe riktig som gjør så folk hater meg fordi jeg var best. Skaffe meg en identitet jeg kan føle meg tilfreds med og vedlike holde dette resten av livet, så til og med på reunion vil jeg være HUN.

FORBILDER

Selv om jeg kan ha mange, mange, maaaaaaange dårlige dager, har jeg fremdeles noen fine. Jeg er kanskje ikke like flink til å verdsette de dagene som jeg burde, men jeg tenker mer over de i senere tid en andre mennesker.
Bra dager får meg til å ville sette meg mål. Mål som; at det er slik jeg vil ha det oftere! Være så glad og fornøyd, kanskje enda bedre! Eller være takknemlig for mer. Som familien som gjør alt for å hjelpe meg, og vennene mine (som ikke engang vet hvordan jeg har det) som gjør dagene mine bedre bare ved å være der.

Ting er ikke alltid lett. Ikke for noen. Selv om jeg kanskje uttaler meg som en utrolig suicidal person, er det fremdeles mennesker som har gått gjennom så utrolig mye verre ting en meg, men likevel står sterkt og tenker positivt! Det er DISSE menneskene jeg ser opp til!

tusener, millioner, kanskje milliarder av mennesker sliter, og like mange lider i stillhet! Men de fortsetter, de arbeider, de bygger ett liv. Dét kaller jeg styrke. Disse er ekte forbilder.

don't try to find me

unfair

Folk dør.
Folk dør hver dag.
Om det alltid er skjebnen?
Jeg tror ikke på skjebnen.
Jeg tror ikke ting skjer for en grunn.
Jeg tror man kan velge
Velge mellom liv, død, hat og elsk
Rettferdighet
det er noe jeg bare så vidt har opplevd.