takeoff

De siste dagene har jeg begynt å tenke på fremtiden min igjen. Det er det verste jeg vet. Sitte og tenke; hva kommer jeg til å ende opp som? Vil jeg ha økonomisk trygghet? Kommer jeg til å bli bedre? Hva med venner og familie? Dette er egentlig ett tema jeg har fått beskjed om å ikke tenke for mye på alene, det er ett tema som gjør så mine innerste depresjoner kommer frem, og jeg blir rett og slett syk.
jaaa, jeg vet det er viktig å snakke om det, men ikke alene før jeg er klar for det! Har du sex før du er klar for det egentlig? hmm... dumt spørsmål, så klart har du det



Her om dagen tok disse tankene overhånd. Jeg fikk de ikke bort, jeg klarte ikke å slutte å tenke på de, så jeg inviterte en venninne over for å kunne gjøre noe annet. Men, har dere merket at når det er en tanke som opptar dere mye, kan alt som skjer i en film bli en sammenheng mellom dette? Så klart skjedde jo dette under hele filmen, og jeg måtte bare si at jeg hadde en prøve jeg måtte øve på så hun dro.
Og da knakk jeg.
Jeg begynte å grine. Begynte å tenke på hvor lett det er å bare kjøre av veien.

Jeg skulket to dager. Men det er nesten verre å snakke med vennene mine når jeg har vært hjemme, fordi da kommer de med all verdens spørsmål. Hva er det? ehh skulker du? kommer du i morgen? har du lyst til å finne på noe snart? Får du ikke meldingene våre eller?

Jeg ............... er.................. så.................lei 
 

Mamma har i det siste begynt å innse at jeg er teit og survete, og at jeg trenger tid langt, langt, langt unna vennene mine. Så hun bestilte tur for oss to til syden i TO UKER! To uker, ikke internett, ikke telefon, ikke jenter eller gutter. Bare meg og mamma på ett 5+ stjerners hotell, med mange store basseng, så jeg slipper å svømme oppå valkene til folk. Håper mamma skaffer seg venner, så jeg kan gå rundt for meg selv, og sove på dagen.
Det er riktig nok ikke før i sommer, men da har jeg en ting å se fram til. Eller to, jeg ser fram til den dagen jeg kan dø uten å føle skyld.

Forcing happiness

Jenter er håpløse

Som jeg skrev, så driver jeg med en gutt. Vet dere hva som er mest slitsomt med å drive med en gutt? Det er JENTENE som går rundt å forteller hverandre ting om han, ikke til meg så klart, til hverandre. Til og med venninnene mine holder slike ting mellom seg, til én av de "bryter sirkelen" og forteller meg det.

Altså, jeg klandrer de ikke. Jeg har selv vært en av de. La meg ta ett lite eksempel, jenta i dette tilfellet vil jeg kalle "Kine".

Venninnen min "Kine" var sammen med en kjempe kjekk gutt, de var vel sammen i 2-3 mnd før jeg og mine andre venninner hørte en del rykter om han. Først gikk dette oss i mellom, før jeg fortalte alt vi hadde hørt til henne. Jeg vet ikke, men jeg kan ha litt vanskeligheter med å godta at andre skal være lykkelige når jeg ikke er det! Jeg vil være lykkelig først, jeg vil ha en kjekk kjæreste! Så, når jeg skulle fortelle dette, manipulerte jeg henne ubevisst. "Hvordan kan man manipulere noen ubevisst?" Som sagt, det må være fordi jeg vil være lykkelig selv, blir sjalu, og da blir det bare sånn...
Ting jeg kunne si var: "Jeg har hørt at han kysset hun og hun, og sa det og det om deg. Men du vet, han er jo sånn, så hvis du skal fortsette å være sammen med han må du bare godta det liksom... opp til deg."... også "Det er ditt valg hva du vil gjøre, uansett hva du gjør støtter jeg deg, men jeg syns at du burde finne deg noe bedre."..
Altså, det ser jo ikke så ille ut, men når du vet hva hensikten bak det er, er det skikkelig slemt.

Men det er slik vi jenter er, vi tåler ikke at alle andre skal ha det bra når vi ikke har det! Vi drømmer alle om det perfekte liv, med den perfekte gutten, den perfekte jobben, og den perfekte familie. Men hvem vil se på at en annen nærmer seg noe av dette, og du står igjen med ingenting? Det er rett og slett instinktet vårt som får oss til å reagere slik, tror jeg.

"du må utrykke følelsene dine. Blogg."

jada