Livet er fremdeles som sist jeg skrev ett innlegg her. Som var 17. okober for å få frem det. Det er ikke fælt, men depresjonene kommer stadig tilbake, men med tiden har depresjonene kommet av andre ting.
Det er ikke lenger bare det med famtiden og hva slags skole jeg skal gå, faren min, eller hvordan jeg kommer til å ende opp. Det er vennene mine og kjæresten min. Jeg vet ikke lenger om jeg egentlig vil ha venner eller kjæreste, jeg.
Jeg føler at når jeg virkelig trenger de, er de ikke her. Jeg har heller ikke vært helt ærlig, jeg har enda ikke nådd målet mitt om å fortelle de hva som er "galt" med meg, men jeg vil likevel at de skal være her for meg like mye. Men hvordan kan de vite hva de skal si hvis jeg ikke forteller sannheten?
Jenter er bitches. Gutter er womanizers. Jeg orker ingen av delene.
Jeg er så lei alt nå. Jeg vil bare reise vekk, ta meg en ferie på egenhånd og ikke ha noe kontakt med omverdenen. Slappe av, sove, lese bøker, høre på musikk. Gjøre noe god på egenhånd, ikke være avhengig av noen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar